Hva sier forskningen?

Både forskning på holdninger til skeive, forskning på levekår, og forskning på kompetanse i tjenestene sier noe om skeives situasjon i dag. Her får du en kjapp innføring.

Holdninger

Holdningene til de av oss som er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, eller lhbt-personer blir stadig bedre. Folk er mindre negative nå enn for 10 år siden, men det finnes store regionale forskjeller i Norge og forskjell i holdninger til ulike grupper. For eksempel rapporterte 1 av 5 negative holdninger til personer som skifter mellom kjønnsuttrykk i den siste holdningsundersøkelsen (Se Bufdirs informasjonsoversikt).

Levekårsforskning

Levekårsforskningen i Norge viser at majoriteten av lesbiske, homofile og bifile opplever å ha god helse, men andelen med dårligere psykisk helse er høyere enn blant heterofile, og da særlig i aldersgruppen under 30 år (Andersen & Malterud 2013). Samtidig viser nasjonale og internasjonale helse- og levekårsundersøkelser at lhbti-personer er overrepresentert når det gjelder mobbing, rus, psykisk uhelse og suicidalitet. Transpersoner er en spesielt utsatt gruppe og rapporterer om helseutfordringer og mangelfullt helsetilbud (Van der Ros 2013 og Folkhälsomyndigheten 2015). Lhbti-personer opplever mer trusler og hets. En undersøkelse fra 2019 viser at de opplever trusler og hets fire ganger så ofte som resten av befolkningen.

Spesielt transpersoner og bifile kvinner sliter med dårlig psykisk helse (Stokke et al. 2018). Å over lengre tid oppleve stressende situasjoner knyttet til sin egen identitet kan ha negative konsekvenser for egen psykisk og fysisk helse og føre til minoritetsstress. Minoritetsstress handler om at stigma, fordommer og diskriminering kan skape risikofylte og stressende sosiale miljøer for personer som tilhører en eller flere minoritetskategorier. Man trenger ikke selv å ha opplevd å bli utsatt for hatvold, diskriminering eller trakassering, – det er nok at man kjenner til at gruppen man tilhører er utsatt for dette.

Kompetanse i kommunale tjenester

I flere rapporter pekes det på manglende kompetanse om kjønn og seksualitet blant ansatte i helsevesenet. I levekårsundersøkelsen påpekes også sammenhengen mellom manglende kompetanse og “negative holdninger, ubevisst diskriminering og trakassering av skeive”, og at dette “bryter med grunnprinsippet om offentlig likeverdige tjenester uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering”. 40 % av transpersonene oppgir at de opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som for dårlig (Stokke et.al 2018 og Van der Ros 2013). Omtrent 60 % av de lesbiske og homofile respondentene oppga at fastlegen var klar over deres seksuelle orientering, men kun 15-19% av bifile oppga det samme (ibid).

Foto: Cottonbro, hentet fra Pexels

Del på: