3.2. Intersextilstander

Et bredt spekter av intersex-tilstander

Det finnes et bredt spekter av forskjellige intersex-tilstander, og de synlige tegnene på intersex finnes i forskjellige grader. Noen har indre kjønnskjertler som skiller seg fra flertallet, mens andre har ytre kjønnsorganer som skiller seg fra flertallet eller en hormonproduksjon som skiller seg fra den flertallet har, og noen vil ha flere av disse.

I noen tilfeller vil ikke intersex-tilstanden oppdages før i voksen alder, ved at man for eksempel gjennomgår en uventet pubertetsutvikling. En uventa pubertet kan være at man ikke opplever høydevekst som mange andre, ikke får mensen og bryster selv om en hadde forventet det, eller at en opplever at kroppen gjør andre ting som ikke er forventet.

Det å ha en normbrytende kropp kan ha konsekvenser utover det rent kroppslige. Sosialt stigma eller lavt kunnskapsnivå hos andre kan for eksempel påvirke selvtillit og livskvalitet. Det å bryte med samfunnets normer for kjønn påvirker de fleste mennesker og vi ønsker et fokus på hele mennesker, ikke bare de medisinske aspektene av å være intersex. 

Diagnoseeksempler

Circa halvparten av intersexpersoner har ikke en medisinsk diagnose knyttet til det å være intersex. Likevel er der en del diagnoser som som regel blir definert inn i intersexparaplyen. Noen personer som har disse diagnosene vil ikke bruke intersexbegrepet om seg selv, mens andre oppfatter intersex som en viktig samlebetegnelse for å kunne opparbeide rettigheter og betre helsehjelp for personer med intersexerfaringer.

• Klinefelters syndrom: Personer med XXY, XXYY, XXXY eller XXXXY kromosomsammensetning som blir registrert som gutter etter fødsel. I puberteten vil man ha lavere testosteronnivå og høyere østrogennivå enn gjennomsnittet for XY-personer, som gjør at man ofte utvikler bryster og hofter. Mange personer med Klinefelter’s syndrom blir anbefalt hormonbehandling før oppstart av puberteten for å unngå en østrogendominert fettfordeling. De fleste med Klinefelter’s identifiserer seg som menn, og de blir gjerne omtalt som menn i medisinske fagtekster.
• Turner’s syndrom: Personer med X0 som blir registrert som jenter etter fødsel. Typiske kjennetegn er at man er lav av vekst, kan mangle eller ha ikke-fungerende eggstokker og lavt østrogennivå. Personer med Turner’s syndrom kommer ofte ikke i en pubertet typisk for XX-personer. De fleste med Turner’s syndrom identifiserer seg som kvinner, og de blir gjerne omtalt som kvinner i medisinske fagtekster.
• AIS – Androgen insensitivitetssyndrom: Personer med AIS er personer med XY kromosomsammensetning der cellene i kroppen bare delvis eller ikke i det hele tatt reagerer på testosteron. Fordi kroppen ikke klarer å bruke testosteronet blir det da omgjort til østrogen. Personer med fullstendig AIS vil da utvikle typiske «kvinnekropper», men med innvendige testikler i stedet for eggstokker. Registrering etter fødsel varierer ut i fra grad av AIS, som kan være fullstendig, delvis eller mild. Personer med fullstendig AIS registreres som jenter etter fødsel, mens personer med mild AIS gjerne blir registrert som gutter etter fødsel.
• MRKH – Mayer Rokitansky Küster Hauster-syndrom: Personer med XX kromosomsammensetning som blir registrert som jenter etter fødsel. Typiske kjennetegn er at man ikke har livmor eller har en underutviklet livmor, og at vaginalåpningen er delvis eller helt lukket. De fleste med MRKH identifiserer seg som kvinner, og de blir gjerne omtalt som kvinner i medisinske fagtekster.

Det er viktig å aldri omtale verken intersex, DSD eller diagnosene som en kjønnsidentitet på gruppenivå. Intersexpersoner er som regel også kvinner, menn eller ikke-binære. Å bruke intersex som en form for tredje kjønnskategori fratar personer med intersexkropper retten til å ha en kjønnsidentitet på linje med alle andre. Noen intersexpersoner bruker intersex både som forklaring på sitt kroppslig utgangspunkt og kjønnsidentiteten sin, og regner seg derfor verken som kvinner, menn eller ikke-binære, men majoriteten av intersexpersoner bruker ikke intersex som en kjønnsidentitet.

Mange intersexpersoner identifiserer seg som registrert kjønn etter fødsel, andre identifiserer seg med andre kjønnskategorier. Intersexpersoner som ikke identifiserer seg med registrert kjønn etter fødsel regner seg gjerne også som trans.

Neste delkapittel tar for seg åpenhet: 3.3. Åpenhet som inter