6.3. Vitenskapens «objektive» språk om trans og intersex

Publisert: 16.04.2021

Legevitenskapen har påvirket hvordan vi forstår transpersoner og intersexpersoner i den vestlige verden.

Transkjønn og interkjønn/intersex i den vestlige verden

I den vestlige vitenskapen, og da spesielt innen legevitenskapen, har det opp igjennom tiden vært mye fokuset på normalitet og grenser for kategorier. Legevitenskapen er med på å definere hva som regnes som en mannskropp og hva som regnes som en kvinnekropp. Transpersoner er mennesker som bryter med forventningene til kategoriene “kvinne” og “mann”. Intersexpersoner er mennesker født med kropper som bryter med forventningene til kategoriene “kvinnekropp” og “mannskropp”.

Legevitenskapens “objektive” forståelse

I dagens Norge er det en ikke-religiøs og vitenskapelig fundamentert tenkemåte som dominerer. Det er i stor grad vitenskapen som har fått definere hva som anses som normalt og unormalt, og dermed også hva som anses som ønsket eller ikke ønsket i et samfunn. Disse definisjonene av hva som er “unormalt” har ofte mer rot i politikk og generelle samfunnsnormer enn i naturen selv.

Et eksempel er legevitenskapens tidligere syn på homofili. Homofili ble beskrevet som “unormalt” og som “sykdom”. Dette var fordi man anså homofili som uønsket atferd i samfunnet, på samme tid som samfunnet rettferdiggjorde å behandle homofile dårlig fordi det ble ansett som “sykdom” og “avvik” av legevitenskapen.

Legevitenskapens “objektive” forståelse av forklaringer om kjønn har vært rotfestet i samtidens normer og har følgelig aldri vært objektive. I dag regnes fremdeles både det å ha en uvanlig kjønnet kropp og det å ha en uvanlig kjønnsidentitet som diagnoser.

Legevitenskapens språk

Legevitenskapens språk beskriver ikke bare nøytralt hva som er vanlig og hva som er uvanlig, den er full av verdier, politikk og moralske holdninger. Disse holdningene gjør at enkelte mennesker blir klassifisert som uønskede og unormale. På samme tid kan diagnoser selvfølgelig være til stor hjelp, både fordi man kan få helsehjelp man trenger og fordi man får en «forklaring» som mange ønsker seg.

Opp gjennom historien har mange grupper blitt klassifisert som unormale og mindre verdt enn andre. Slike klassifiseringer har legitimert systemer som har kastrert mennesker, sendt dem til sinnssykehus, utsatt dem for lobotomi og klassifisert dem som syke. Dette har fratatt mennesker både rettigheter og muligheter i samfunnet. Det er ikke vitenskapen alene som står for dette, men vitenskapens «sannheter» i samspill med samfunnsstrukturer og samtidsnormer har rettferdiggjort slik forskjellsbehandling av mennesker.

Kjønnskarakteristikker og kjønnstrekk

Etter hvert som legevitenskapen definerte flere aspekter ved en kropp som kjønnskarakteristikker eller kjønnstrekk, ble det stadig flere kropper som ikke passet inn i definisjonen av «kvinne» og «mann». Hvilke trekk ved en kropp som regnes som «kjønnet» forandrer seg altså over tid. For eksempel var kjønnskromosomer noe legevitenskapen ikke klassifiserte som kjønnet før man først fant ut at kjønnskromosomer er avgjørende i den fysiske utviklingen vi kaller kjønnsdifferensiering.

Kjønnsdifferensiering er blant annet de prosessene som fører til at noen mennesker lager eggceller, noen sædceller og noen ikke lager disse i det hele tatt. Utviklingen av kjønnstrekk og reproduksjonsevne er kompliserte prosesser som varierer fra person til person. Det er mange av de trekkene ved en kropp vi anser som kjønnet som ikke har noe med de såkalte kjønnskromosomene å gjøre. For eksempel har de fleste en genetikk som gjør det mulig å gro skjegg, men man må ha et visst testosteronnivå i kroppen for at det skal skje.

Innenfor den vestlige medisinske forståelsen av kropp, kjønn og seksualitet har normbrudd ofte blitt diagnostisert som avvik. For eksempel var homofili tidligere en psykiatrisk diagnose, det samme gjaldt normbrytende tenningsmønster som faller inn under BDSM og fetisj. Transseksualisme ble faktisk ikke fjernet som psykiatrisk diagnose før i 2018 internasjonalt og i 2020 i Norge. Det å uttrykke kjønn på uvanlige måter og det å ha en annen kjønnsidentitet enn det som er forventet er fremdeles diagnoser, men regnes ikke lenger som en del av psykiatrien. I tillegg finnes det en rekke diagnoser som klassifiserer forskjellige typer normbrytende kropper. Slik blir altså noen mennesker klassifisert som trans eller intersex.

Til slutt i Kjønnsportalen finner du en ordliste.

Del på: