6.2. Biologisk vs sosialt kontruert kjønn

Kjønn – sosialt konstruert?

At noe er sosialt konstruert betyr at det er vi, som samfunn, som lager og viderefører kategorier og kategorienes betydning/mening. At noe er sosialt konstruert betyr også at det kan forandres over tid. Noen anser alle aspekter ved kjønn som en sosial konstruksjon, andre tenker at enkelte aspekter ved kjønn er sosialt konstruert. 

Eksempler på ting som de fleste anser som sosiale konstruksjoner er kjønnsroller, altså hvilke egenskaper og adferd vi forventer at kvinner og menn skal ha.

En del kjønnsforskere mener også at ideene vi har rundt kropp som kjønn er en sosial konstruksjon. Det er fullt mulig å tenke seg en verden der vi ikke navnga kropper ut i fra antagelser om hvordan de kan lage barn. Eller et samfunn med mange flere kjønnskategorier enn to. Eller et samfunn der ordene «mann» og «kvinne» ikke fantes, men var erstattet av andre ord som beskrev et menneskets psykiske og fysiske kvaliteter. 

Selv om kroppslig kjønn eller biologisk kjønn også kan forstås som en sosial konstruksjon, betyr ikke det at kropper ikke er materielle eller ulike fra hverandre. 

Biologisk kjønn vs sosialt kjønn

Kjønnsroller, hvordan vi omtaler kropper og hvilke systemer som finnes for kjønn og kjønnsnormer kan forstås som sosiale konstruksjoner. At noe er sosial konstruert betyr ikke at det ikke er reelt eller virkelig, det betyr bare at det kunne vært annerledes og at systemet er i stadig forandring fordi vi mennesker stadig gjør kjønn litt annerledes enn det har blitt gjort tidligere. 

Kjønnssystemet både kunne og burde vært annerledes siden det rådende systemet er negativt for mange mennesker og en forandring ikke vil gå ut over noens frihet til å være seg selv. Ved å si at biologisk kjønn (sex på engelsk) og sosialt kjønn (gender på engelsk) er to uavhengige ting kan man forklare hvorfor det finnes transpersoner ved at de ikke har samme biologiske og sosiale kjønn. Dette forutsetter at man går med på ideen om at kropper kommer i to utgaver som i seg selv er kjønnet.

Ideen om sosialt kjønn som noe samfunnsskapt har kunnet forklare og forsvare at det å «være kvinne» i seg selv ikke betyr at en må innta en gitt samfunnsposisjon. Den feministiske bevegelsen har vært tydelige på at kjønnsnormer er foranderlige og at ingen mennesker på grunn av sin kropp skal ha færre rettigheter enn andre. Det er først i det siste at det også har blitt stilt spørsmålstegn ved om også ideen om «kvinnekropper» og «mannskropper» er sosiale konstruksjoner.

For de første legene og psykologene som fikk det vi i dag kaller transkjønna mennesker inn på sine kontorer og forsøkte å beskrive dem, var skillet mellom kropp og sjel sentralt. De brukte det for å forklare hvordan det har seg at noen mennesker opplever å være et annet kjønn enn det man tenker at kroppene deres skulle tilsi. Det er også tanken om skillet mellom kropp og sjel som har gitt opphavet til begrepet «født i feil kropp» som mange bruker for å beskrive hvordan og hvorfor de har en kjønnsidentitet som er noe annet enn samfunnet forventer.

Det er bare mulig å tenke at det finnes et slikt skille mellom kroppslig kjønn og psykisk kjønn om man faktisk tenker at kroppen i seg selv er kjønnet og at vi har en medfødt identitet som kvinne eller mann. Det mangfoldet som finnes i kropper og kjønnsidentitet taler i grunnen for at verden ikke er så svart/hvit at man enkelt kan dele kropper og identitet inn på denne måten. Som forklaringsmodell fungerer det derimot ganske godt for å få folk til å forstå hva det vil si å være transkjønnet eller interkjønnet.

En alternativ forklaringsmodell kan bygge på at kropper er mangfoldige, og at kropper har forskjellige evner og muligheter. All den tid det finnes mange mennesker med penis som ikke opplever seg selv som menn betyr det jo at hverken en gitt kropp eller en gitt sosialiseringsprosess fører til at mennesker opplever seg selv som menn. Dette gjør bildet mer komplekst og spennende.

Gå videre til 6.3. Vitenskapens «objektive» språk om trans og intersex