1.1 Hva er kjønn?

Mangfold av kjønn

Kjønn betyr veldig mye mer enn bare antatt evne til å lage eggceller eller sædceller. Tenk på alle ting du assosierer med ordet kvinne, det er sikkert mange egenskaper og kvaliteter som ikke handler om reproduktive organer. “Kvinne” og “mann” kan derfor ikke forstås som nøytrale beskrivelser av kropper, fordi vi legger så mye mer i begrepene enn bare kropp. Det er heller ikke alle kropper som kan lage enten sædceller eller eggceller. 

Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i samfunnet. En kvoteringsordning og eller en lov vil for eksempel gjerne være basert på hvilket juridisk kjønn du er registrert som. Andre former som kjønnsinndeling, som for eksempel kjønnsdelte garderober eller aktivitetsgrupper for jenter, blir ofte sosialt regulert ut i fra hvilket kjønn du blir tolka som. Hvordan du opplever ditt eget kjønn handler om din identitet, mens et screeningprogram for forskjellige kreftformer og sykdommer vil ta utgangspunkt i hvordan kroppen din er skrudd sammen. Alt dette handler om kjønn, men lovverk, sosiale normer, identitet og kropp trenger ikke å tilhøre sammenfallende kjønnskategorier. 

Kjønn på det personlige planet handler om hvordan vi forstår oss selv. Hvordan uttrykker vi oss? Hvordan vi møtes av andre og hvordan vi møter andre. Hva en tenker om sin egen kropp, kjønnsrollene i samfunnet, sin egen stil, seg selv som mer eller mindre maskulin/feminin, seksualiteten sin og lignende er personlig og det varier fra person til person.

Vi er alle en del av et større kjønnsmangfold. Noen mennesker er innenfor de fleste kjønnsnormer store deler av livet, mens andre bryter mer med samfunnets normer. Kjønnsnormer påvirker oss alle, enten vi er innenfor eller utenfor en gitt norm.

Det er viktig å synliggjøre alternativer til de mest vanlige måtene å forstå kjønn på. Dette fordi kjønnsmangfold gir mange muligheter og alternativer for mennesker. Og fordi noen av de vanligste måtene å forstå kjønn på (mann – kvinne) har en del negative konsekvenser for mange.

Vi vil jobbe for et samfunn der mennesker skal få definere seg selv og leve som de vil uten at dette skal medføre tap av rettigheter og muligheter.

Kroppslige trekk

Hva er det som gjør at vi tenker på en kropp som en “mannskropp” eller “kvinnekropp”? De kroppslige trekkene som vi typisk oppfatter som kjønna er genitalier, reproduktive organer, kjønnshormoner, kjønnskromosomer og det som kalles sekundære kjønnstrekk. Sistnemnte er trekk som utvikles i puberteten på bakgrunn av samspillet mellom gener og hormoner. Sekundære kjønnstrekk kan for eksempel være bryster, fettfordeling, muskelmasse, adamseple, hårvekst på kroppen, størrelse på svamplegemer (klitoris/penis), stemmeleie og hårtap på hodet.

Alle kropper er forskjellige. Variasjonen og antallet mulige sammensetninger av forskjellige kjønnsaspekter ved en kropp er uendelig mange. Det er derfor ingen har lik tiss, lik størrelse på brystene sine, samme type skjeggvekst, samme stemmeleie og så videre. Alle kropper består av både komponenter som vi tolker som “maskuline” og “feminine”, for eksempel har de aller fleste kropper både testosteron og østrogen. Noen kropper er skrudd sammen på en slik måte at registrering av kjønn etter fødsel blir komplisert, eller at kroppen utgjør et tydelig normbrudd i forhold til hva som typisk blir sett på som jentekropper og guttekropper. Disse kroppene kalles intersexkropper. Å ha en intersexkropp sier ikke noe om hvilket kjønn du er, intersexpersoner kan som alle andre ha kvinnelige, mannlige eller ikke-binære kjønnsidentiteter. 

Du kan bruke det kjønna språket om kroppen din som du vil. At en penis er noe mannlig er ikke naturgitt – hva vi legge i “mannlighet” er et kulturelt fenomen og ikke et biologisk et. En penis kan være kvinnelig og en vulva kan være mannlig. Som et eksempel har transmenn mannskropper fordi de er menn, uavhengig av hvordan kjønnsorganene til enkeltpersoner ser ut. 

Kjønnsuttrykk

Kjønnsuttrykk er de måtene vi bevisst og ubevisst uttrykker kjønn til omverden. Det kan handle om kroppsspråk, klær, hår, sminke, stemmeleie og vår generelle atferd. Noen ganger gjør man ting man ikke tenker over at signaliserer kjønn. Andre ganger kan man gjøre spesifikke ting nettopp for å signalisere kjønn på en bestemt måte. Det er ikke alltid at alle har samme forståelse av hva som er feminint eller maskulint, så vi kan ikke bestemme helt hvordan andre forstår kjønnsuttrykket vårt.

Selv om kjønnsuttrykk og kropp er to forskjellige ting legger kroppen noen begrensninger for hvordan vi kan uttrykke kjønn. Noen mennesker endrer på kroppen sin for å kunne uttrykke kjønn på andre måter.

Det er ikke mulig å si noe om et menneskes kropp, kjønnsidentitet eller seksuelle orientering basert på hvordan kjønn uttrykkes. 

Kjønnsidentitet

Kjønnsidentitet brukes om menneskers egne opplevelse av hvilket kjønn de er. De aller fleste har kvinne eller mann som sin kjønnsidentitet, men det finnes også andre kjønnsidentiteter. Ikke-binær er et fellesbegrep for mennesker som har annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann.

De fleste mennesker har samme kjønnsidentitet som det kjønnet de ble tildelt etter fødsel. Disse kalles ciskjønna personer, eller cispersoner. Noen mennesker har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de ble tildelt etter fødsel. Disse kalles transkjønna personer eller transpersoner. Det er bare du som kan vite hva din kjønnsidentitet er.

Neste del tar for seg hvordan normer til kjønn begrenser oss alle, men gir privilegier til noen: 1.2. Kjønnsnormer