1.5. Å «bli lest som…»

Publisert: 16.04.2021

Å «bli lest som» eller «passere» handler om hvordan andre mennesker tolker deg.

Foto: Godisable Jacob

«Å bli lest som»

Når andre mennesker plasserer deg i diverse kategorier basert på ditt utseende blir du lest «som noe». Du kan for elsempel bli lest som funksjonsfrisk, mørkhudet, gutt, homo eller trans. Alle mennesker kategoriserer og organiserer mennesker rundt seg basert på deres utseende. Det er ikke noe galt i å anta ting om mennesker rundt seg, men det er viktig å huske at antagelsen kan være feil. Det er personen selv som vet hva som er rett for dem. Og så må man selvfølgelig ikke behandle folk dårlig på bakgrunn av hvordan man leser dem.

Vi leses hele tiden som «kjønnede» av våre omgivelser. Andre vil også vurdere, enten bevisst eller ubevisst, vårt kjønnsuttrykk på en maskulin/feminin skala. På grunn av kjønnsnormene kan for eksempel en mann som uttrykker seg feminint blir forstått av sine omgivelser som homo, helt uavhengig av hva hans faktiske seksuelle orientering er.

Hva folk leser deg som kommer gjerne til uttrykk i hvordan de språklig omtaler deg eller forholder seg til deg. Om du spør etter toalett og blir pekt i retning den døren med en person i kjole, har sannsynligvis det mennesket som peker lest deg som kvinne. Om en person sier «han sto foran meg i køen» betyr det sannsynligvis at du har blitt lest og forstått som mann/gutt.

Når man leses feil kan man enten overse det eller rette opp i feil-lesningen. Om du for eksempel ikke oppfatter deg selv som noe kjønn og noen antar at du er en gutt og sier ”han”, mens ditt pronomen er ”de”, så kan du rette opp og si «jeg bruker de som pronomen». Det du sier om deg selv har forrang foran det andre tror og mener om deg og dermed skal det du sier om deg selv alltid respekteres. Denne respekten for din identitet er lovfestet og du har dermed rett på å bli behandlet og omtalt på en måte som passer din identitet.

Det betyr at for eksempel arbeidsgiver, kollegaer, lærere på skolen, andre elever og lignende skal bruke rett navn og rett pronomen når de snakker om og til deg.

Passering er et mye brukt begrep blant transfolk. Det å «passere» betyr at man leses som det kjønnet man er. De fleste transfolk har opplevd å bli lest som et kjønn de ikke er store deler av livet. Noen mennesker trenger kjønnsbekreftende tiltak for å passere, andre passerer fint uten å forandre kropp eller utseende. For mange er passering viktig fordi det er slitsomt å bli lest og forstått feil.

For ikke-binære transpersoner kan det være utfordrende å bli lest som ikke-binær, da de fleste på automatikk leser mennesker inn i de binære kategoriene mann og kvinne. Ikke alle mennesker ønsker å passere som et gitt kjønn.

Et problematisk element med begrepet passering er at det i hovedsak brukes om transfolk. Det kan dermed fremstå som om cisfolk ikke driver med passering, men cisfolk passerer også når de leses i tråd med egen kjønnsidentitet. Alle mennesker uttrykker kjønn på en eller annen måte. Dette kan være meget bevisst eller mindre bevisst. Selv om du ikke har et bevisst forhold til ditt kjønnsuttrykk så er du omgitt av normer for hvordan kjønn skal gjøres.

De fleste damer med langt hår ikke har tenkt «Nå skal jeg gro langt hår fordi jeg er dame. Jeg liker å uttrykke meg på en måte som i min kultur anses som feminint og kvinnelig». Det er likevel ikke tilfeldig at såpass mange jenter og kvinner har langt hår. Dersom langt hår hadde vært et uttrykk for maskulinitet i samfunnet ville det nok  vært færre kvinner og flere menn som valgte å ha langt hår.

Mange forbinder passering med å bli forstått som ciskjønna. Det er ikke noe mål å skulle forstås som ciskjønna, men for mange er det slitsomt å bli lest som trans fordi dette kan medføre stigma og diskriminering.

Både cismenn og transmenn kan bli lest som menn eller ikke bli lest som menn. Det er bare i vårt cisnormative samfunn at det å passere gjør at folk antar at transfolk er ciskjønnet.

Ikke alle ønsker å bli lest «som cis», mange mennesker ønsker å være kreative og normbrytende i sitt kjønnsuttrykk, og da blir det å bli lest som enten mann eller dame ikke så viktig.

Pronomen

Offisielt i det norske språket finnes de personlige pronomenene han, hun og det når du snakker om andre i entall. I tillegg brukes kjønnsnøytrale pronomen som hen, hin, de (entall, bokmål) eller dei (entall, nynorsk). Disse pronomenene har to funksjoner. Noen mennesker, ofte folk som ikke identifiserer seg som enten mann eller dame, har dette som sitt pronomen. I tillegg er det et pronomen man kan bruke om personens kjønn er ukjent eller irrelevant. Den og det peker som oftest ikke mot mennesker, men mot ting og objekter. Det er likevel noen som har den eller det som sitt pronomen, og ønsker at det skal brukes om dem. 

Du velger selv hvilket pronomen du ønsker å bruke om deg selv, og skal kunne forvente at folk respekterer det. Dersom du er usikker på hvilket pronomen du skal bruke om noen er det enkleste å spørre vedkommende.

I neste kapittel får du lese mer om trans og cis: Kapittel 2: Kjønnsidentitet

Del på: