Intersex er en samlebetegnelse på mennesker som har kropper som skiller seg fra de medisinske definisjonene av “mannskropper” og “kvinnekropper”.
Interkjønn, intersex eller DSD?
Intersex, eller interkjønn, er paraplybegrep på medfødte ikke-kjønnsnormative kjønnskarakteristikker. Forenklet kan vi si at intersexpersoner er mennesker som har kropper som skiller seg fra de medisinske definisjonene av “mannskropper” og “kvinnekropper”.
Det engelske ordet intersex blir ofte brukt i norsk faglitteratur, men interkjønn og intersex brukes ofte om hverandre på norsk. Interkjønn er en oversettelse på intersex, men har blitt kritisert for å stå i fare for å bli sammenblandet med kjønnsidentitet. Intersex eller interkjønn har ikke i utgangspunktet noe med kjønnsidentitet å gjøre, men er kun en beskrivelse av kroppslig utgangspunkt. Intersex er altså IKKE et kjønn. Derfor foretrekker mange intersexpersoner å bruke det engelske ordet intersex også på norsk. Intersex er i utgangspunktet heller ikke en identitet, selv om noen intersexpersoner også identifiserer seg som intersex.
I en del medisinsk faglitteratur bruker man ofte DSD, som står for «disorder of sexdevelopment». Ordet «disorder» oppfattes av mange som negativt, så en del med DSD bruker i stedet begrepet «diversity of sex development».
Det viktigste å ha med seg er at kropper kommer i uendelig mange utgaver og vi er alle forskjellige fra hverandre.
Intersex på norsk
Det finnes lite informasjon om intersex på norsk, og tilpasset norske forhold. Det meste av skriftlig informasjon om intersex bærer preg av medisinsk terminologi, og kan være vanskelig å lese og virke upersonlig. De av oss som er foresatte/familie og andre berørte får i dag kun noe spesifikk informasjon rundt medisinske detaljer og ikke om alternativer for å forstå deres barn, deres muligheter, utvikling og behov.
Medisinsk veiledning – antakelser om korrigering
Tokjønnsmodellen som råder i den vestlige verden får det til å fremstå som ønskelig og naturlig med to kjønn, kvinne og mann. Tokjønnsmodellen har en sosial og en kroppslig komponent. Den sosiale komponenten går ut på at vi identifiserer oss som og tilpasser oss normene for det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel. Den kroppslige komponenten antar at menneskekropper kommer i to utgaver, der den ene utgaven kalles mannekropp og den andre damekropp.
Den medisinske veiledningen som gis antar at det er ønskelig å korrigere intersexpersoner til å passe inn i en medisinsk oppfattelse av menn og kvinner. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå kroppen sin som en del av naturens mangfold, noe som igjen gjør det vanskelig å ha en positiv forhold til egen kropp. Det er for lite fokus på det mangfoldet av muligheter og alternativer som finnes.
Intersexpersoner kan, som alle andre, ha alle mulige kjønnsidentiteter og seksualiteter. Det er du som bestemmer din identitet og mange har flere identiteter som er knyttet opp mot kjønn og seksualitet. Om du identifiserer deg som mann så er du mann, uavhengig av kroppslig utgangspunkt.
Flere familier som vi har vært i kontakt med forteller om situasjoner der de har vanskeligheter med å forklare om barnets situasjon til for eksempel barnehage, skolen, venner eller øvrig familie. Dette indikerer at manglende kunnskapsgrunnlag om kroppslig mangfold i befolkningen skaper unødvendige utfordringer for intersexpersoner og pårørende.
«Samtalen» overlates til klinikere
Ved å overlate hele samtalen om situasjonen til klinikere og leger føler mange seg ensom i situasjonen, spesielt om de ikke går med på bredere medisinsk utredning og korrigering av eller operasjoner på barnet.
Mange føler seg med dette isolert og skamfulle. Ved å gi flere muligheten til å møte andre i samme situasjon gir vi rom for mer erfaringsbasert kunnskap og en samtale om har flere perspektiver. På nettsidene til Gender Spectrum kan du komme i kontakt med andre og lese om folks erfaringer. Det er også mulig å kontakte FRI for å komme i kontakt med andre.
Intersexpersoner har også en kjønnsidentitet!
Intersexpersoner har en kjønnsidentitet som kan være kvinne, mann eller ikke-binær, som alle andre. Noen intersexpersoner har opplevd kjønnskorrigerende medisinske inngrep som hormonbehandling eller kirurgi i strid med egen kjønnsidentitet. Intersexpersoner som ikke identifiserer seg med registrert kjønn etter fødsel kaller seg kanskje både intersex og trans, eller er kanskje bare åpen om å være trans, og kan ha behov for kjønnsbekreftende behandling på lik linje med transpersoner som ikke er intersex. Du kan lese mer om om kjønnsbekreftende behandling i 4.2. Kjønnsdysfori og kjønnsbekreftende behandling og om kjønnskorrigerende inngrep i 4.5. Kjønnskorrigerende medisinske inngrep – ikke selvvalgt.
Neste delkapittel tar for seg ulike former for intersex: 3.2. Intersextilstander