4.2. Kjønnsdysfori og kjønnsbekreftende behandling

Kjønnsdysfori

Kjønnsdysfori er en betegnelse på plager og ubehag som kan følge av å oppleve manglende samsvar mellom kjønnsidentiteten sin og hvordan man selv og andre leser kroppens kjønnsuttrykk. Mennesker som opplever kjønnsdysfori kan i varierende grad ha behov for kjønnsbekreftende behandling, som ofte vil redusere opplevelsen av kjønnsdysfori.

Kjønnsbekreftende behandling

Kjønnsbekreftende behandling blir som oftest brukt om medisinsk behandling for å bekrefte kjønnsidentitet. Behandlingen kan bestå av for eksempel medisinske hjelpemiddel, hormoner eller kirurgi. Ulike personer vil ha behov for ulike former for kjønnsbekreftende behandling. For noen vil veiledning og endring av språk og kjønnsuttrykk være tilstrekkelig, mens for andre vil midlertidige eller permanent modifisering av egen kropp være ønskelig.

Offentlig behandling

Det er mulig å få utredning og behandling ved NBTK (Nasjonal Behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens) ved Rikshospitalet i Oslo. Dette er det eneste stedet i Norge man kan få behandling i det offentlige. Pr. april 2021 jobbes det med en regionalisering av deler av behandlingstilbudet, så dette kan endre seg fortløpende.

For å bli henvist til NBTK må man bli henvist til psykolog av fastlegen sin. Psykologen gjør en kort utredning og sender en henvisning til NBTS.

Behandlingen omfatter psykiatrisk utredning, nevrologisk diagnostikk, endokrinologisk behandling (tilføring av kjønnshormoner) og kirurgisk intervensjon på bryst og genitalier. Utredningstiden er satt til å vare ett år, men mange opplever å være under utredning lenger enn dette. På grunn av stor pågang, få ansatte og lange ventelister for kirurgi, kan det ta mange år før man er ferdig dersom man ønsker mye behandling.

Det er noe uklart hvilke diagnosekriterier som legges til grunn for å gi noen diagnosen transseksualisme ved NTBS, men den det kreves i alle fall at man har en klar identitet som enten mann eller kvinne og at man ønsker å gjennomgå all behandling de tilbyr. Det er uklart om NTBS tilbyr behandling til ikke-binære. Diagnosekriteriene for kjønnsinkongruens legger til grunn at ikke-binære transpersoner har rett på kjønnsbekreftende behandling på lik linje med binære transpersoner, men mange ikke-binære forteller om å ha blitt nektet tilgang til kjønnsbekreftende behandling på bakgrunn av å være ikke-binær.

Flere som har vært til utredning sier at de opplever at de må presentere veldig maskulint eller veldig feminint. Og den forskningen som er gjort på feltet sier at mange rapporterer å måtte uttrykke hat og misnøye med egen kropp og ønske kirurgi. Det er også flere som sier at det kreves at man har levd som, og følt seg som, enten mann eller kvinne store deler av livet. Majoriteten av de som blir henvist blir stående uten et behandlingstilbud.

NTBS skal følge SOC (Standards of care). De plikter samtidig, som alt annet helsepersonell, å følge pasientloven. I tillegg har vi i Norge en diskrimineringslov som sier at man ikke kan behandles dårlig på grunn av sin kjønnsidentitet eller sitt kjønnsuttrykk. Les deg opp på retningslinjer og lovverk og husk at de plikter å bruke det navnet og det pronomenet du ønsker.

Privat

I Norge er det slik at en fastlege kan skrive ut hormoner til mennesker som ønsker dette. Fastlegene bør da ha kompetanse på hormoner og kjønn. Om legen mangler dette kan hen lese seg opp og kontakte en endokrinolog (hormonlege). Om din fastlege skriver ut hormoner er det på hvit resept, og dermed relativt dyrt, mens om man har fått diagnose på NTBS får man hormoner på blå resept.

Det er også mulig å foreta brystkirurgi i Norge for egen regning. Dette ligger på et sted mellom 15 000 og 30 000 for folk som ønsker større bryster og fra 25 000 til 40 000 for de som ønsker å fjerne brystene sine.

Behandling i utlandet

Det er mulig å reise til utlandet for å foreta kirurgiske inngrep. De fleste leger i utlandet krever da at man har med et anbefalingsbrev der en lege eller psykolog sier at man er trans og at dette en behandling som anbefales.

I de to neste delkapittelene går vi dypere inn i kjønnsbekreftende behandling, og deler inn i feminiserende og maskuliniserende behandling. 4.3. Feminiserende kjønnsbekreftende behandling tar for seg feminiserende behandling for transkvinner og ikke-binære som ønsker feminisering, mens 4.4. Maskuliniserende kjønnsbekreftende behandling tar for seg behandling for transmenn og ikke-binære som ønsker maskulinisering.