1.2. Kjønnsnormer og forventninger

Kjønnsnormene sier noe om hvordan vi skal være som kjønn. Hvordan kler og oppfører en kvinne seg? Hva tenker vi på som maskulint? Hvilket kjønn tenker du først på når du hører ord som toppleder, sykepleier eller prest?

Kropp og forventninger

På bakgrunn av kroppens utseende ved fødsel tildeles vi et juridisk kjønn som enten kvinne eller mann. På bakgrunn av hvordan kroppen vår ser ut, og dermed vårt juridiske kjønn, sosialiseres vi inn i ei kjønnsrolle som enten gutt eller jente. Vi forventes å oppfatte oss selv som jenter om vi har vulva og som gutt om vi har penis og testikler. Vi forventes også å tilpasse oss en rekke idéer om hva som er “jentete” og “guttete” eller feminint og maskulint. 

Når vi bryter kjønnsnormene gjør vi enkelthandlinger eller er på måter som skiller seg fra de kulturelle normene og forventningene som eksisterer til kjønn i samfunnet. Noen identifiserer seg kanskje ikke som et kjønn, eller som et annet kjønn enn det de ble tildelt etter fødsel. Andre identifiserer seg som det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, men har et kjønnsuttrykk som blir tolka som utypisk eller normbrytende. Andre igjen kan ha et typisk kjønnsuttrykk, men gjøre enkelthandlinger som bryter med kjønnsrolleforventningene til jenter eller gutter.

Normer fordeler makt

Normene gjør det lettere å få makt og respekt som mann enn som kvinne eller ikke binær, og lettere som cisperson enn som transperson.  Dette betyr ikke at kvinner og transpersoner ikke kan ta makt, eller at alle menn og cispersoner alltid har makt. Det betyr bare at marginalisering skaper ekstra barrierer som man må overvinne. Kanskje må for eksempel kvinner som vil bli toppledere bevise noe ekstra i forhold til sine mannlige kolleger. Kanskje utgjør en kamp for anerkjennelse av kjønnsidentitet en barriere som påvirker muligheter for fullføring av utdannelse eller å kunne gjøre karriere. Dette vil være en barriere som cispersoner slipper, men som mange transpersoner vil oppleve. 

Systemet for privilegier forventer en gitt sammenheng mellom kropp, utseende, atferd, tenning og lingende. For eksempel vil ikke nødvendigvis en feminin cismann ha samme kjønnsprivilegiene som en maskulin cismann. Andre faktorer, som sosioøkonomisk status, hudfarge, etnisitet eller funksjonsevne påvirker også hvordan kjønnsprivilegier utspiller seg.  

Vi skal nå se på to normer som påvirker hvem som får privilegier og hvem som får ulemper: heteronormen og cisnormen. 

Heteronormativitet

Heteronormen er alle de strukturer som får heteroseksualiteten til å fremstå som ønskelig, naturlig og gitt. Hver gang noen antar at du er heterofil uten at de vet, så er dette heteronormativt. Alle andre former for seksualitet blir da gjort til «annenrangs». Når foreldre skal fylle ut skjema som tar utgangspunkt i “mor og far” i stedet for “foreldre” eller “foresatte”, så er dette heteronormativt. 

Cisnormativitet

Cisnormen er alle de strukturer som får ciskjønn til å fremstå som ønskelig, naturlig og gitt, mens alle andre former for kjønn sees på som «annenrangs». Når lovverk som for eksempel omhandler barnefødsel konsekvent antar at det kun er kvinner som kan føde og at den som føder ønsker å omtale seg selv som mor så er dette cisnormativt. Når man i norske skolebøker sier at «kvinner» får menstruasjon i puberteten overser man det faktum at ikke alle kvinner får mensen. Det finnes både transkvinner, intersexkvinner og ciskvinner som ikke får menstruasjon og det finnes menn og andre kjønn som får det. Dette er eksempler på ting vi lærer på skolen som er cisnormativt. 

Når den samme læreboken på skolen lærer oss at «jentens skjede blir våt ved seksuell opphisselse slik at en penis lettere skal kunne gli inn» så antar man igjen at alle med skjede er kvinner og at alle kvinner har en skjede, videre antar man at alle mennesker opplever seksuell opphisselse og ønsker å ha sex, og at denne sexen skal foregå ved at penis føres inn i skjeden. Dette er både hetero- og cisnormativt. Det skjuler mangfoldet som finnes blant oss, noe som igjen fører til at mange mennesker føler at deres kropper, virkelighet, identitet og seksualitet blir usynliggjort og annerledesgjort.

Privilegier

Privilegier er de fordelene og godene du mottar på grunn av den du er eller måten du velger å uttrykke deg på. Det er ikke noe galt i å ha privilegier, men det er lurt å være seg bevisst dem. Da kan en redusere faren for å undertrykke andre mennesker og bli bevisst på at alle ikke har lik tilgang til goder i samfunnet – for det stemmer ikke. Om du for eksempel tilhører en økonomisk sterk klasse, som middel- eller overklassen, så har du andre forutsetninger i livet enn om du tilhører en lavere sosioøkonomisk klasse.

Kjønn blir tolka ulikt i ulike deler av verden. Les videre i 1.3. Kjønn i et internasjonalt perspektiv