2.2. Regler og rettigheter

Diskrimineringsvern

I Norge har vi en “Lov om likestilling og forbud mot diskriminering” som blant annet forbyr diskriminering av mennesker på grunnlag av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. I forarbeidene til loven nevnes også intersex spesifikt. Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak for private forhold, det vil for eksempel si i din egen familie. Om du har blitt diskriminert eller tror du har blitt diskriminert kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet for juridisk veiledning og hjelp.

Juridisk kjønn

I Norge har vi to juridiske kjønn, «kvinne» og «mann». I dag kan alle mennesker over 16 år endre juridisk kjønn ved å sende en søknad til skatteetaten. Er du mellom 6 og 16 kan du endre juridisk kjønn om foreldrene dine samtykker til dette. Om bare en av foreldrene dine samtykker kan fylkesmannen i Oslo og Akershus avgjøre at barnet juridiske kjønn kan endre om dette er til barnet beste. For barn under 6 år er det bare de med en intersexdiagnose som kan endre juridisk kjønn.

I Norge anerkjenner man ikke andre kjønn enn «kvinne» og «mann» juridisk. Det finnes andre land i verden, som for eksempel India, Nepal og Australia, som har valgt å ha tre juridiske kjønnskategorier. Flere organisasjoner som jobber med likestilling eller kjønns- og seksualitetsmangfold jobber for at vi i Norge skal få et tredje juridisk kjønn. Da kan også de av oss som ikke er enten kvinner eller menn få juridisk anerkjennelse for kjønnsidentiteten sin. 

Juridisk navn

I Norge kan du fritt velge ditt eget navn. Alle over 16 år kan endre sitt juridiske navn. Fornavn kan du bare endre hver 5.-10. år i Norge, men du kan alltid endre tilbake til ditt første navn. Er du under 16 kan du i samråd med foreldrene dine endre juridisk navn. Vi har en liberal navnelov som gjør at man for eksempel kan ha både et typisk jentenavn og et typisk guttenavn som fornavn om man ønsker det.

I neste del kan du lese om åpenhet: 2.3. Åpenhet som trans