5.4. Kjønnsdelte garderober

Noen elever opplever kroppen sin som annerledes enn det som er forventet. Dette kan gjelde både cis-personer og transpersoner. En cis-jente kan for eksempel bekymre seg for å være i jentedusjen fordi hun ikke har fått pupper. For transungdom kan det i tillegg være en utfordring at man ikke får benytte den garderoben som tilsvarer ens egen kjønnsidentitet. Et eksempel kan være en transgutt ikke får lov til å bruke guttegarderoben, men må bruke jentegarderoben. Garderobebesøkene kan bli en påminnelse om at ens kjønnsidentitet ikke blir respektert og man risikerer å øke mengden dysfori som personen opplever.

Mange skoler har løst dette ved å gi elever som er trans sin egen garderobe. Noen elever som er trans opplever dette som en god ordning, mens andre opplever denne ordningen som en manglende anerkjennelse av ens kjønnsidentitet. Her er den aktuelle eleven i en sårbar posisjon, så det er viktig å gå i dialog med eleven for å finne ut hva eleven ønsker og hvordan personen kan bli best mulig ivaretatt ut i fra mulige alternativ.

Elever sin rett til et trygt skolemiljø gjelder også ved bruk av garderober og toalett.

Neste del handler om hvordan 5.5. Tucking og binding påvirker skolehverdagen.