Skeiv partnervold i et normkritisk perspektiv

Vold i skeive parforhold kan være vanskelig å oppdage som følge av heteronormative forventninger om hvem som utøver vold og hvem som er den voldsutsatte. Det kan derfor være hjelpsomt å se på vold i skeive parforhold fra et  normkritisk perspektiv. Anser vi eksempelvis fysisk vold mellom to kvinner som like alvorlig som vold mellom en mann og en kvinne?

Samkjønnede relasjoner kan ved første øyekast fremstå som jevnbyrdige, og dermed er det fare for at volden ikke tas på alvor. Spesielt i saker hvor voldsutøver er kvinne, må vi derfor tenke normkritisk, så volden blir synlig. Her spiller den heteronormative forståelsen av vold inn, hvor ciskvinner må beskyttes fra cismenn, særlig når det gjelder fysisk vold. Vi ser også at cisnormen (normen om at det kun eksisterer to kjønn og at alle identifiserer seg som det kjønnet de fikk da de ble født) gjør at transkvinner blir sett som en potensiell trussel mot ciskvinner. Dette er bare noen eksempler på hvordan normer knyttet til kjønn og seksualitet påvirker vårt syn på vold – hvem som utøver og blir utsatt for vold, og alvorlighetsgraden. Derav kan skeive voldsutsatte risikere å ikke bli sett, eller å kjenne igjen sin egen relasjon som voldelig.

Forskning viser at psykisk vold mellom skeive kan spille på ulike former for skeivfobi. Likestillingssenterets rapport, Dobbelt Tabu, viser for eksempel at negative stereotypier om skeive kan brukes av partner for å påføre skam, stigma og etablere dominans. For eksempel kan bifile oppleve at stereotypien om at de er hyperseksuelle brukes imot en (Mathisen, 2024). Andre eksempler på psykisk vold i skeive parforhold kan være å isolere partner fra skeive miljø, å true med, eller å avsløre en persons seksualitet eller kjønnsidentitet uten samtykke (å “oute”), påtvinge noen å leie hånda eller å ha fysisk kontakt i miljøer hvor det ikke føles trygt, eller å kontrollere noens kjønnsutrykk. En av informantene i Dobbelt Tabu sier eksempelvis følgende: 

“Jeg husker at jeg ville klippe håret kort, for langt hår var ikke meg, og da sa han at nei det får du ikke lov til. Jeg tror han var redd for at jeg var lesbisk. Han var en av få som jeg sa at jeg var pan* til. Han var redd for at det [hårklipp] ville gjøre at jeg var lesbisk eller at jeg kom til å se ut som en gutt. Han var veldig skeptisk til at jeg skulle ha guttevenner. Han var også skeptisk til at jeg skulle være sammen med ei venninne som var åpent bi. Han ville egentlig ikke at jeg skulle være sammen med noen andre. Det stoppet også prosessen med å finne ut av egen identitet. Bare det at jeg ikke kunne klippe håret kort” (s. 47).

*å være pan eller panfil betyr at man blir tiltrukket av personer uavhengig av kjønn

Heteronormen kan føre til at skeive kan bruke lengre tid på å forstå sin overgrepserfaring. I en ny studie om partnervold mellom lesbiske, homofile og bifile i Norge er 285 skeive intervjuet om sin erfaring og her rapporterer homofile menn om betydelig høyere erfaring seksuell vold (Ummak m.fl. , 2024). En amerikansk studie viser hvordan homofile menn viser hvordan homofile menn kan avfeie seksuelle overgrep som “homofil erfaring” og forklare det som normalt i lys av  hookup-kultur og stereotypien om promiskiøse homofile menn (Jackson m.fl., 2017). 

Annen internasjonal forskning peker på at kvinner som har internalisert heteronormaliteten kan føle at de «fortjener» partnervolden de blir utsatt for( Balsam og Szymanski, 2005) .  En informant fra rapporten Dobbel Tabu  viser også hvordan disse stereotypiene kan brukes av voldsutøver mot transpersoner:

«I begynnelsen var det frivillig fra min side. Men så begynte han å presse meg til analsex som han hadde gjort tidligere. Jeg hadde sagt til ham at jeg var transmann og det brukte han til å si at da må du like analsex. (…) det var lett å tro på det han sa. Hvis jeg er mann og har sex med en mann, så må jeg synes at det er greit”  (Mathisen, 2024: 50)

Rapporten viser også hvordan heteronormen ligger til grunn for en såkalt “korrektiv voldtekt” hos en av informantene: 

“Jeg ble innelåst (…). Han som hadde låst ropte «nå skal vi få synden ut av deg» fra andre siden av døra. Det var det samme han sa, når han etterpå… så prøvde jeg jo å slåss i mot. Men da spente han bein på meg (…) Så jeg ramlet på gulvet. (…) Og da holdt han meg foran munnen. Så sa han hele tiden mens han gjorde det at han knullet synden ut av meg. Han skulle få meg til å skjønne at det var bare mann og kvinne som var det riktige”.  (s. 55)

Majoriteten av skeive personer rapporterer om å leve gode liv. Men forskning viser at mange skeive har dårligere helse og levekår sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Dette handler om dårligere psykisk helse og trangere økonomi enn ikke-skeive (Anderssen, 2021). Dette gjør skeive som gruppe ekstra utsatte når det kommer til psykisk og økonomisk vold.