Hva kan du gjøre i møte med skeive voldsutsatte?

• Bruk inkluderende språk; ikke anta noens kjønnsidentitet, seksualitet eller pronomen.
• Skeive bryter allerede normer for kjønn og/eller seksualitet og kan føle på en annerledeshet i forbindelse med dette. Vær derfor var på å bidra til annerledesgjøring.
• Ta selv ansvar for å oppsøke informasjon om skeiv tematikk. Ikke legg dette på den voldsutsatte.
• La det være opp til personen om hen vil snakke om skeiv tematikk i forbindelse med vold, og anerkjenn dette. Still heller åpne spørsmål som feks “Er det noe vi kan gjøre som vil gjøre det lettere for deg?”
• Reflekter over hvilke instanser i det offentlige som har behov for informasjon om voldsutsatte. Noen skeive ønsker ikke at identiteten deres blir kjent for f.eks. saksbehandlere i NAV. Et annet eksempel er ansatte på skole der utsatte er elev eller foresatt. 
• Reflekter over om personen kan oppleve skeivfobi av andre beboere dersom botilbud er aktuelt.

En person som har erfaring med trusler og vold fra familie, storfamilie eller myndigheter, har ofte laget seg egne systemer og rutiner for å ta vare på egen sikkerhet. Det kan være nyttig å bruke tid for å forstå hvilke strategier og ressurser personen har med seg. Noen ganger kan disse rutinene være hjelpsomme, noen ganger er de unødvendige – og andre ganger kan de virke mot sin hensikt og skape mer utrygghet. Snakk gjerne sammen om slike spørsmål: Hvilke strategier har du valgt for å være mest mulig trygg i din kontekst? Hvordan vil disse fungere nå fremover? Hvilke er det hensiktsmessig å ta med seg og hvilke kan man legge fra seg? Dette er særlig relevant for personer med flukterfaring.