Ressurs for ansatte ved krisesentre
Skeive er minst like utsatt for vold i nære relasjoner som majoritetsbefolkningen. Likevel unngår mange skeive å oppsøke krisesenter og andre hjelpetilbud.
Frykt for diskriminering i møte med institusjoner og hjelpetiltak, stigma og skam rundt identitet, og andre faktorer gjør at skeive er ekstra sårbare når det gjelder vold i nære relasjoner.
Den heteronormative fortellingen om vold
Som ansatt ved et krisesenter er det viktig å ta seg tid til å reflektere over de heteronormative forventningene som preger samfunnet vårt, og dermed også fortellinger om vold.
Heteronormen er forventingen om at menn og kvinner forelsker seg i hverandre, danner parforhold, og stifter familie sammen (se tekstboks).
I dagens samfunn tar vi for gitt at vold i parforhold foregår der voldsutøver er mann og voldsutsatt er kvinne. Denne fortellingen er også utbredt blant skeive, og kan hindre at de av oss som er i samkjønnede forhold gjenkjenner partnervold, eller søker hjelp.
De av oss som er transpersoner er generelt sett utsatt for mer vold enn majoritetsbefolkningen, også når det gjelder vold i nære relasjoner (Fjær, m.fl., 2013; Anderssen m.fl., 2021). Bred stigma og lite kunnskap om transpersoner i samfunnet samt den normative fortellingen om vold i nære relasjoner hindrer oss i å få den beskyttelsen vi trenger og har rett på.
Skeive opplever generelt dårligere møter med det offentlige enn resten av befolkningen (das Nair og Sand, 2024). Opplevelse av, eller frykt for stigma og diskriminering i møte med det offentlige er en ekstra byrde som forsterker barrieren for å oppsøke hjelp når skeive rammes av vold.
For å kunne nå ut og tilby likeverdige tjenester til de av oss som er skeive er det nødvendig å ha kunnskap om normene for kjønn og seksualitet, og hvilke konsekvenser de har for de av oss som bryter dem.
Ved å reflektere kritisk over disse normene stiller du sterkere når det kommer til å møte skeive og avdekke vold, men det gjør deg også bedre skikket til å skape mer inkluderende og trygge møter med skeive.
I denne veilederen brukes begrepet “skeiv” generelt om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Mange bruker dette begrepet om seg selv, men ikke alle. Noen typer vold og erfaringer vil være knyttet opp mot spesifikke seksualiteter eller kjønnsidentitet, og vil i disse tilfellene presiseres.
Hva inneholder ressursen?
Her følger en beskrivelse av de ulike delene i ressursen. Du må ikke lese alt i den gitte rekkefølgen. Menyen finner du nederst på siden.
- Kjønns- og seksualitetsmangfold: Først i ressursen vil du få en kort gjennomgang om normer knyttet til kjønn og seksualitet og hvordan dette påvirker vår forståelse av vold i nære relasjoner. Det er nødvendig å ha en viss kunnskap om dette for å kunne møte skeive på en inkluderende måte.
- Hva sier forskning om omfanget av skeive utsatt for vold i nære relasjoner: Vi viser en kort kunnskapsoversikt over omfanget av vold i nære relasjoner blant skeive. Vi ser at homofile menn, bifile og transpersoner er særlig utsatt for vold i nære relasjoner. Et flertall av LHB-personer har opplevd psykisk vold i Norge.
- Skeiv partnervold i et normkritisk perspektiv: Videre går vi litt dypere inn i forskningen om hvordan heteronormativitet kan påvirke partnervold blant skeive.
- Unike former for vold mot skeive i nære relasjoner: Volden i nære skeive relasjoner kan se lik ut som volden mellom heterofile og cispersoner, men det kan også være faktorer ved volden mellom og mot skeive som du som jobber ved et krisesenter kan dra nytte av å vite om. I denne delen presenterer vi faktorer fra rapporten Recognizing and Addressing Intimate Partner Violence in Relationships of LGBTQ People: A Primer for Health Centers (2019) samt andre former for vold som skeive kan være utsatt for. Denne delen er delt inn i ulike former for vold.
- Interseksjonalitet: Det er viktig å få med et interseksjonelt perspektiv på både kjønn, seksualitet og vold. Skeive har ulike bakgrunner, kulturer, livssyn og erfaringer. Her skriver vi kort om hva interseksjonalitet generelt betyr og konkret om hvordan du kan reflektere rundt trygghet på en interseksjonell måte. Her bruker vi kjønnsinndeling på krisesenter som eksempel.
- Hvorfor oppsøker ikke skeive voldsutsatte hjelp? Vi går gjennom ulike faktorer som gjør at skeive voldsutsatte ikke søker hjelp. Dette inkluderer frykt for diskriminering, stigma, skam, minoritetsstress, ulikhet i maktforhold og skeive familierelasjoner.
- Hva kan du gjøre i møte med skeive voldsutsatte? Her får du som ansatt konkrete tips til hvordan møte skeive voldsutsatte på en inkluderende måte i jobben din.
- Hva kan vi som krisesenter gjøre for å bli mer inkluderende for skeive brukere? I denne delen deler vi oppfordringer og tips til hva arbeidsplassen samlet og ledere kan gjøre for å skape et helhetlig og inkluderende tjenestetilbud.
- Refleksjonsoppgaver: Her presenterer vi tre ulike refleksjonsoppgaver som kan gjøres alene eller sammen med kollegaer. Oppgavene består av ulike caser som omhandler skeive voldsutsatte og refleksjonsspørsmål med fokus på inkluderende og likeverdige møter.
- Litteraturliste og ressurser: Tilgang til full litteraturliste for ressursen, samt andre nyttige ressurser. Her finnes også informasjon om en rekke skeive og andre relevante organisasjoner.
Bruk menyen under for å komme videre i ressursen: